Somrene da halve Oslo badet på Ingierstrand
Foto: Oslo byarkiv
Da Ingierstrand bad ble åpnet i 1932 trakk Oslofjordens funkisperle 4000 mennesker på solfylte søndager. På uterestauranten "Den hvite elefant", som kunne servere 1000 gjester, var bordene fulle og i glansdagene jobbet det 120 mennesker ved "Fjordens Frognerseter". Senere kom forfallet og Ingierstrand bad var nær ved å lide samme skjebne som funkisbroren Skansen restaurant.
Foto: Oslo byarkiv
Åttetimersdagen gjorde det mulig
Det var Johanne Ingier som i 1931 ga arkitektene Eyvind Mostue og Ole Lind Schistad oppdraget å tegne et moderne badeanlegg på Ingierstrand. Hun så muligheten etter at det ble innført åttetimersdager på 1920-tallet, som hadde gjort det populært å bruke fjorden til fritidsaktiviteter. Allerede et år senere, i 1932, sto badeanlegget klart med uterestaurant, rutsjebane, garderobeanlegg, stupetårn og parkeringsplass. Det ble en umiddelbar suksess. To år senere, da siste byggetrinn av anlegget sto ferdig, var restauranten utvidet med spisesal og dansegulv både inne og ute. Det utvendige dansegulvet i jernbetong var formet som en sirkel med diameter på tolv meter og båret av en søyle i midten - den første soppkonstruksjonen i norsk arkitekturhistorie. Begeistringen var stor og Aftenposten beskrev det nyskapende anlegget slik:
“Her vokser det frem et badeetablissement av dimensjoner som hittil har vært ukjent i Norge”
Foto: Oslo byarkiv
Storhetstiden
I 1936 kjøpte Oslo kommune Ingierstrand bad av familien Ingier for 1,8 millioner kroner. I mange år skulle svette Oslo-borgere med hatt og langbukser fortsette å strømme til anlegget, mange av dem med dampbåt som gikk skytteltrafikk fra Oslo sentrum. I rekordåret 1946 hadde Ingierstrand bad 126 000 betalende gjester. Her ble det også holdt konserter, arrangert revyer og svømmekonkurranse i regi av Roald Amundsen. Ingierstrand bad ble en viktig sosial møteplass hvor mange ble introdusert for nye gleder i livet. Fra den ikoniske, kubeformede kiosken kunne man for eksempel kjøpe iskrem - som hadde kommet til landet bare noen år før Ingierstrand ble åpnet. I tillegg var både stuping, rutsjing og solbading uten heldekkende badedrakter eksotiske opplevelser for datidens Oslo-borgere.
Funkisforfall
Ingierstrand bad regnes i dag som et kulturminne og et av våre flotteste eksempler på funksjonalistisk arkitektur. Arkitektenes mål var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget for å understreke skjønnheten i landskapet, fremfor å "overmøblere" det. Restauranten ble bygget i armert betong og båret av solide jernpilarer, som muliggjorde åpne flater og store glassflater. De rene linjene i den funksjonalistiske arkitekturen spilte på modernismens økte vektlegging av hygiene, lys, luft og grønne omgivelse - et prakteksempel på den hvite modernismens grasiøse eleganse. - Ingierstrand bad er et ikon i norsk moderne arkitekturhistorie og et av de mest spesielle funkisanleggene vi har i landet, uttalte riksantikvar Jørn Holme da sjøbadet ble fredet 16. august 2012. Men i flere tiår før fredningen var forfallet stort. Betong smuldret, metall rustet og treverk råtnet på det internasjonalt anerkjente anlegget som ble tildelt A. C. Houens fonds diplom for god arkitektur i 1961. Heldigvis slapp Ingierstrand å dele skjebne med Skansen restaurant, Norges første funksjonalistiske byggverk - som ble revet i 1970 med Riksantikvaren som pådriver. I forbindelse med fredningen i 2012 ble det tildelt 50 millioner til restaurering av anlegget og i dag er funkisperlen reist til sin fordums prakt.
Kom og kjøp is!
1 krone for en Krone-is
“Ingen har sagt at det er nok å frede én stavkirke, og jeg vil sammenligne Ingierstrand med nettopp stavkirkene fordi det er modernistisk folkehelsearkitektur som nesten ingenting overgår”
